Det begynner å bli lange rader på olympiasjalet. Da jeg satt foran TVen og skrek i går kveld, var jeg i gang med repetisjon 11.
Det gikk ikke fort framover med strikkinga under de utrolig spennende jaktstartene i skiskyting. Jeg måtte ikke bare følge med, men også hyle, klappe, heie og banne underveis. Jeg er en tulling foran TVen når det er vintersport på gang.
For meg som strikker sjal for første gang er det ikke så lett å forestille seg hvordan dette blir når det er større, har fått kant og er blokket, men jeg tror det blir fint. Fargen er perfekt til et sjal som går til mange hverdagsplagg, og som skal føles som å kle på seg en vedovn som det har vært god fyr i hele dagen.
Jeg jobber ikke fullt for tida, men nå har jeg vært på jobben i to dager, og da har tempoet i sjalstrikkinga gått ned. På toget og på møter er sjal i meste laget, så jeg har i stedet strikket litt videre på et erme til vakkerjakka, som ikke er et OL-prosjekt.
I kveld skal jeg på foredrag i seilforeningen, og da tror jeg at jeg kan ta med sjalet. Det er såpass enkelt at det er helt greit å strikke på når jeg "bare" skal høre noen snakke, og ikke selv være deltaker.
I tillegg har jeg strikket 1. del av mysteriestrikkingen til Liv-Toril. Bilder kommer når jeg er ferdig. :-)
onsdag 17. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det ser jo ut til å bli riktig fint:)
SvarSlett