Håpet lever fortsatt.

Jeg gikk hardt ut, men er en evig optimist. Det har jeg og vært under hele OL, og har hver dag hatt troa på nye gull...(Og jammen har det blitt mange) Når det gjelder Mariusen så går det stadig fremover og jeg har igjen fått troa på at det kanskje kan gå, det er jo en lang dag i morgen, så med litt innsats, rekker jeg det. Om ikke armene streiker.... Kun litt igjen på siste ermet, montering (BLÆ!!) og halsen...

Vottene er klare for toving, så DE blir i hvert fall helt ferdig.